Jern

Hva er jern?

 Jern er et grunnstoff (dvs et enkelt atom) med kjemisk symbol Fe. Jern er et essensielt, altså livsviktig næringsstoff.
​
En voksen inneholder ca 3500 – 4500 milligram jern. Ca 70 % av jernet finnes i de røde blodcellene (100 milliliter blod inneholder 40-50 milligram jern), ca 10 % i vevsjern (myoglobin og enzymer), 0,1 % i serumjern (bundet til transportproteinet transferrin) og ca 20 % som lagerjern (ferritin og hemosiderin).

Jern tas opp fra den delen av tynntarmen som starter nærmest magesekken (jejunum).

• Jern er svært viktig for fysisk aktivitet (i hemoglobin transporterer jern oksygen gjennom kroppen)
• Jern er også nødvendig for energistoffskiftet (forbrenning)
• Antioksydant

Blod og innmat inneholder spesielt mye jern. Animalske produkter, belgfrukter, kornprodukter, leverpostei, frukt, bær og grønne bladgrønnsaker er også jernholdige.

Tidligere inneholdt brunost en del jern fordi det ble produsert i jerngryter. Fra 1972 ble all produksjon av brunost tilsatt jern for å holde nivået oppe. Dette jernet tas lett opp i kroppen. Fra 2001 er det kun brunost og prim som er laget for barn som er tilsatt jern.
​
Man ser at kornvarer er vår viktigste kilde til jern i kostholdet. Kjøtt bidrar til 20 %, mens frukt og grønt bidrar med ytterligere 20 %.

Den viktigste funksjonen jern har i kroppen, er som bestanddel av hemoglobin (som gir blodet dets røde farge), som binder oksygen for transport i blodet ved hjelp av røde blodceller. Utenom dette finnes jern bl.a i musklenes myoglobin og i en rekke enzymer, som f.eks. cytokromer i mitrokondriene. Jern er også en viktig bestanddel i de hvite blodlegemene.

Myoglobin i musklene inneholder også jern. Det minner nærmest om et kvart hemoglobin og har også samme funksjon. Forskjellen er at myoglobin binder seg bedre til oksygen enn hemoglobin og derfor «suger» oksygen fra blodet over i arbeidende muskler, slik at oksygenet ender i musklene, hvor det skal brukes.
​
Når oksygen bindes til hemoglobinet, endrer det både farge og form. Det er derfor det oksygenfattige blodet i venene er mørkere enn det oksygenrike, lyserøde blodet i arteriene. Arterieblod er lysere og rødere enn veneblod. ​

Daglig gjennomsnittskost har et jerninnhold på ca 5-15 milligram, men det er bare 10-15 % av dette som tas opp av kroppen. Dette transporteres til alle celler og spesielt til den røde benmargen, hvor det brukes til produksjon av røde blodceller. Dersom det blir et overskudd av jern, lagres det i benmarg, milt og lever som ferritin og hemosiderin. Kroppen benytter jernet flere ganger. Når de røde blodcellene er ca 120 dager gamle, brytes de ned, men jernet fra cellenes hemoglobin blir transportert tilbake til benmarg og inngår i dannelsen av nye røde blodceller eller lagres.

Jerntapet er vanligvis lavt, men det daglige tapet på 1 til 2 milligram må erstattes ved å spise mat med jerninnhold. En voksen mann taper ca 1 milligram daglig gjennom avføring, svette og urin (basale tap). Kvinner i fruktbar alder har i tillegg til dette et jerntap pga menstruasjon, i gjennomsnitt 25 milligram pr periode eller 0,7 milligram pr dag. P-piller minsker, og spiral øker jerntapet under menstruasjonen.

Jernbalansen i kroppen er avhengig av at jerntilførselen dekker tap, som basaltap og menstruasjonstap. Ved lengdevekst (med økning i blodvolum) og svangerskap er det også behov for jerntilførsel. Ved spesielt store menstruasjonsblødninger og svangerskap kan det være vanskelig å dekke jernbehovet bare med kosten, og ekstra jerntilskudd kan derfor være nødvendig.
​
C-vitamin øker opptaket av jern. Derfor er det lurt å spise C-vitaminrike matvarer sammen med jernrike måltider. Motsatt kan samtidig inntak av kalsium nedsette opptaket av jern.

Kilde: nettdoktor.no, nhi.no

Informasjon på denne nettsiden må anses som av generell karakter og erstatter på ingen måte konsultasjon hos lege eller annet helsepersonell.